Velkommen til Nærøysund

Vi ønsker deg velkommen til Nærøysund Kommune – et distrikt som kan by på en variert og mangfoldig kyst- natur og sjarmerende småbyliv. Ytre Namdal er som skapt for opplevelser og rekreasjon for både barn og voksne. Landskapet innbyr til turer, fisking, padling, vandring, dykking, jakt og annet friluftsliv. Her finner du alt fra uberørt fjell- og villmarksområder til spennende fjord- landskap og skjærgården med storhavet utenfor.
Opplev kystkulturen og besøk gjerne Kystmuseet Norveg, det fredede fiskeværet Sør-Gjæslingan eller Barnas Museum i Berggården. La tjenestejenta Pernille Olsdotter Buøy ta deg med hundre år tilbake i tid på sin daglige vandring i juli.

Du også handle spennende kunsthåndtverk, få servert lokal gårdsmat, se jettegryter, oppleve vikinggravhaugen til Ketil Høgn på Ramstad og ikke minst middelalderkirka på Nærøya – Njords øy kjent fra sagaen.

Med sin lange kystlinje er Ytre Namdal et eldorado for båtfart, og store uberørte fjellområder lokker fotturister med variert natur. I Nærøy vrimler det av fiskevann der man kan prøve fiskelykken etter ørret og røye. I Opløelva, Kvistel- va og Horvenelva biter laksen, og i fjordene kan man finne de fleste saltvannsfisker.

Ytre Namdal har mange fritidstilbud og kommunene har et rikt kulturtilbud med teater, revy, konserter og kino.

Hvordan reise til Nærøysund Rorbuer?

Flyplasser

Det finnes flyplasser både i Namsos og Rørvik som betjenes av Widerøe. Nærmeste hovedflyplass er Trondheim Lufthavn Værnes, som ligger ca. 4 timer med bil fra Marøya. Flyturen fra Trondheim til Rørvik tar 35 minutter.

Bil

Med bil kommer du ut på Namdalskysten via Fv17 – Kystriksveien. Fv17 starter i Steinkjer hvor du tar av fra E6. Fra Fosen kan du kjøre Fv715 fra Osen, eller Fv720 fra Malm.
Hurtigruten anløper daglig med nord- og sørgående båt til/fra Rørvik på kveldstid.
www.hurtigruten.no

Namdalsekspressen – bussforbindelse mellom Rørvik og Trondheim

www.namdalsekspressen.no

Hurtigbåten MS Foldafjord har flere daglige anløp fra/ til Leka, Rørvik, Abelvær, Jøa og Namsos

www.fosenmamsos.no

Daglig nord- og sørgående tog fra Grong.
Bussforbindelse til Kolvereid

www.nsb.no

Daglig bussforbindelse til nord- og sørgående tog til/fra Grong- Kolvereid

www.tronderbilene.no

Taxi

Nærøysund Taxi

tlf 95912900
www.n-taxi.no

Her har vi samlet noen plasser du absolutt burde besøke

Explore Ytre Namdal – Abelvær Skreddersydde naturopplevelser

Kontakt: Christian Haugerøy
Tlf: 95 99 78 11
E-post: post@exploreyn.no
Web: www.exploreyn.no

Remmastrauman

Skiltet kultursti til et sjarmerende naturområde med gapahuk ved de gamle trekkveiene mellom Nord- og Sørsalten.
Remmastrauman er en smal strøm mellom fjordene Nordsalten og Sørsalten i Nærøy kommune. Remmastrauman ble i Kulturminneåret 1997 valgt som folkets kulturminne i Nærøy kommune (wikipedia). Les mer her.

https://www.facebook.com/Remmastrauman

Kontakt:
Gunvor Fjær
Hans Jacob Røed
Tlf: (+47) 976 51 958 /
(+47) 997 43 327

Sverdrupbautaen

Bauta over Eidsvollsmannen Georg Sverdrup på Lauga. Rasteplass.
Georg Sverdrup (1770-1850) var landets første professor i klassiske fag, politiker i tiden rundt 1814, pionér i filologutdanningen i Norge og hovedansvarlig for oppbyggingen av landets første universitetsbibliotek og et eget myntkabinett.

Bondesønnen Georg Sverdrup ble født på Lauga i Nærøy kommune 25. april 1770. Han døde 8. desember 1850. Han har satt dype spor i Norges historie, og må anses som en av de virkelig store bidragsyterne til formingen av nasjonalstaten som vi 200 år etter kjenner som et av verdens beste land å leve i.

Under riksforsamlingen på Eidsvoll, var Sverdrup den nordligste tilstedeværende representanten. Han representerte imidlertid Christiania og Selvstendighetspartiet. Georg Sverdrup var medlem av konstitusjonskomiteen og fungerte som riksforsamlingens president 17. mai 1814. Bondesønnen fra Lauga i Nord-Trøndelag ble dermed den første til å undertegne Norges Grunnlov.

Til 100-årsfeiringen av Norges Grunnlov i 1914, ble det reist en bauta over Georg Sverdrup på hans fødested på Lauga i Nærøy. Bautaen ble gitt av «folket i Namdalen», noe som underbygger Sverdrups posisjon langt utover rent lokalt. Laugagrenda har fortsatt et sterkt forhold til Georg Sverdrup, og hedrer hans minne med tale og bekransning av bautaen hver 17. mai.

Fingalshula

Fingalshula er et godt eksempel på en svært sjelden type kulturminne. Hulemalerier fra denne perioden finnes i Norge kun i området fra Namdalen i sør til Lofoten i nord.Fingalshula er den sørligste av de registrerte hulene med malerier i Norge. Per dags dato er hula stengt for offentligheten av sikkerhetshensyn.
Inngangen ligger ca 150 m.o.h. Hula er en brenningsgrotte, som de andre registrerte hulene med malerier i Norge. Bergarten på stedet er i hovedsaken en feltspat- og kvartsrik glimmergneis.
En av Nord-Europas største huler, strekker seg 125 me- ter innover i fjellet og har 3000 år gamle hulemalerier. For tiden stengt ihht Kulturminneloven.

Hundhammerfjellet vindmøllepark

Vindmøllene på toppen av Hundhammerfjellet er et fantastisk utsiktspunkt hvor du får se store deler av det flotte landskapet i Ytre Namdal
Hundhammerfjellet vindmøllepark er et vindkraftverk på Hundhammerfjellet på Abelværhalvøya i Nærøy kommune i Nord-Trøndelag. De ble startet i september 1998 og sto ferdig i 2008.
Anlegget består av 17 vindturbiner. De største vindturbinene har en rotordiameter på 90 m og en tårnhøyde på 83 m. Hele anlegget stod ferdig i 2007. Vindparken eies og driftes av Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk.

Ketilhaugen

Ketilhaugen på Ramstad. 60 meter lang båtgrav fra vikingetiden. Her var i sagatiden høvdingsetet Rafnista (norrønt Hrafnistaðir), kjent fra fornaldersagaene og bl.a. Egils saga. Den mest kjente høvdingen var Ketil Høng. Hans sønn Ravn seilte til Island, der han ble første lovsigemann. På Island settes tilknytningen med Ramstad-Rafnista høyt, og man viser til at Gissur Feitson (Gissur kvite), sønnesønn til Ketilbjørn Ketilson fra Ramstad, innførte kristendommen på Island, og at hans sønn bygde Skålholt, som ble bispesete.
En stor slette på nordsiden av øya heter Gildevangen, hvor det var gravplass og skal ha vært gudehov. I kristen tid ble Gildevangen bondegilde for store deler av Ytre Namdal og var viet Sta. Maria. På Ramstad er det en stor haug som blir kalt Ketilhaugen, og hvor tradisjonen beretter at Ketil Høng er gravlagt. (store norske leksikon)

Grinna fyr

Grinna fyr, oppsatt i 1904, er et fyr med en lang og viktig historie for Namdalskysten. Fyret er bygget som støpejernstårn, plassert på en solid fem meter høy steinsokkel, og naustet ved landingskaret er i betong. Et tilbygg i to etasjer, også i betong, ble oppført i 1964, da strømaggregater ble installert. Innvendig består fyret av fire etasjer i tårndelen, samt lykterom på toppen, hver etasje inneholder et sove- eller oppholdsrom.

www.viknatur.no

Kraftverkene i Oppløvassdraget

Oppløvassdraget på Salsbruket ligger det fire kraftverk hvor det tilbys omvisning for interesserte personer. Kraftverkene består av fire kraftstasjoner bygget i perioden 1930 til 1987 med en installasjon fra 1,5 MW til 3,0 MW, i alt omtrent 8 MW. Samlet årsproduksjon ligger på omkring 60 GWh, noe som tilsvarer forbruket hos 3000 norske husstander, – som igjen tilsvarer forbruket hos husstandene i en liten norsk småby på 10.000 innbyggere. Kraftverk med mindre enn 10 MW installert effekt omtales gjerne som småkraftverk, og faller etter europeisk standard innenfor det som er definert som miljøvennlig kraftproduksjon. Årsaken til dette er at små kraftverk innebærer beskjedne naturinngrep, og det er forklaringen på at produksjonen fra slike anlegg gjerne omtales som «grønn kraft». I tillegg til kraftstasjonene omfatter anleggene også flere mindre reguleringsanlegg som blant annet inkluderer gamle tørmurte steindammer, fyllingsdammer, tømrede steinkistedammer samt moderne betongdammer.

Galtneset jettegryter

Gammel ferdselsvei til Galtnesset fra Setran hyttegrend. Naturområde med jettegryter og merket tursti.
Jettegrytene ble dannet under siste istid, for ca. 10.000 år siden. Da breen som dekket landet begynte å smelte ble det store elver under isen. I den sterke strømmen av smeltevann kunne steiner begynne å virvle rundt i små fordypninger i fjellet. I disse virvlene ble fjellet slipt av de løse steinene. Etter hvert ble det dannet kjegleformede hull, jettegrytene.

Kilde: Visit Namdalen AS
www.visitnamdalen.com/attraksjoner/1180486

Torstad Jettegryter og offentlig badeplass

Jettegryter med kultursti ved storvatnet på Torstad i Nærøy kommune. Her finner du også en flott offentlig badeplass og gode parkeringsmuligheter.

Fornminnestien i Smineset

I 1995 fikk Lund grendelag opparbeidet en fornminnesti i Smineset. Denne fornminnestien inneholder en rekke funn både fra historisk og førhistorisk tid (eldre enn år 1000 e.Kr.) Arkeologer mener det er sannsynlig at det har vært sammenhengende bosetning her på Smines de siste 6.000 år.

Kontakt:
Johan Smines
Tlf: (+47) 482 33 536

Nærøya

En av landets eldste steinkirker, Nærøya middelalderkirke, ligger på øya. Nærøya er ei historisk øy i Nærøy kommune på 4,6 km². Øya består i dag av 250 dekar dyrka marka og en del skog. Øya er i privat eie og i dag er det kun en familie som bor der, og disse driver gården. Bosettinga gikk ned i etterkrigsårene, og mangelen på samband med fastlandet hadde store deler av skylden for fraflyttingen og nedgangen. Kaia nede i Martnassundet er offentlig, men det går ingen båtskyss dit. Enkelte sommere har kommunen båtskyss ut i helgene, samtidig som Nærøyas venner skaffer båtskyss til enkelte arrangement. Nærøya og Nærøya kirke er i dag et kulturminne i Ytre Namdal og øya har en kultursti som er Nærøy kommunes del i «Fotefar mot Nord

Rundt 500 hadde Hogne den rike og sønnen Solve sitt sete på Nærøya. Grjotgard Herlaugson rådde over Håløygveldet, og hadde sannsynlig sitt sete på Nærøya rundt 800-tallet. I 1020 dro Olav den hellige rundt og kristnet Namdalen og Nærøya, mens Tore Hund og Hårek på Tjøtta passerte Nærøya på sin ferd til slaget på Stiklestad. I tiden 1200-1500 var Nærøya politisk og åndelig sentrum for Ytre Namdal, og Nærøykirka var fylkeskirke for Ytre Namdal. Kirka og beliggenheten gjorde sitt til at Nærøya var kjent som knutepunkt og kultursentrum i Namdalen. Hovedkirkene i middelalderen var de viktigste sosiale og religiøse samlingsstedene.

Petter Dass kom til Nærøya rundt 1653. Hans foreldre var døde og hans moster, Anna Falch var gift med presten på Nærøya. Her lærte Petter Dass både presteyrket og sjølivet. Mange av hans verk viser skildringer fra øya. Petter Dass bodde på øya i 6-7 år. (wikipedia)

Nøkkerosa

Den røde nøkkrosa – en sjeldenhet i Løypmotjønna og Storveavatnet. For syv år siden var det bare én igjen av de unike røde nøkkerosene i Nærøy, men takket være en vellykket redningsaksjon formerer de seg nå igjen.